På grunn av voldsom stor interesse blant mine kjære lesere (kremt, kremt) vil jeg nå fortelle historien om hvordan det endte med at ei trønder ku fikk sitt navn etter meg...:)
Ragni og familien var på sin årlige sommerferie, og som familien Bentsen ofte gjorde på sin årlige sommerferiebiltur, kjørte de innom slektninger som befant seg på veien. Bentsen hadde nå kommet til Trønderlandet for å besøke Fru Bentsens bror og familie. Familien bodde langt, ja lengre enn langt, inne i de store trønderskogene, og det føltes som en evighet å bare komme seg fra hovedveien og til gården. Omsider var familien Bentsen endelig fremme, og alle var slått av beundring for gården var både stor og vakker.
Etter et godt middagsmåltid måtte faren i huset ut for å jobbe. Ei gravid kvige fra flokken hadde nemlig vært borte i noen dager, og hadde nå kommet tilbake, men uten kalven! Husfaren sa at kviga sikkert hadde kalva i skogen for å holde kalven for seg selv, men uten at kalven fikk nok mat og varme ville den nok ikke overleve natta. Som en handlekraftig husfar han var, samla han sammen folket for å gå manngard. Ragni meldte seg frivillig til å bli med på leteaksjonen, og tenkte i sitt stille sinn ”Å tenk så flott om jeg kunne ha funnet kalven da!”.
Men hennes tvil var større enn håpet, og hun tenkte ikke mer på dette.
Folket stilte seg på rekke og begynte å finkjemme skogen. Etter en times tid var det fremdeles ingen spor etter kalven, og husbonden begynte å bli nervøs for at den ikke skulle dukke opp før mørket kom sigende. Mannskapet fortsatte å leite.
Etter hvert kom de til et område med mye kratt, og Ragni stoppet litt opp, og gikk nærmere..og enda litt nærmere. Plutselig møtte hun et uskyldig og rolig blikk. To store, svarte øyne stirret på henne fra buskaset, og Ragni ble så overasket at hun nesten holdt på å glemme å si ifra at de andre måtte stoppe! Gleden var stor og husfolket gikk lykkelige hjemover, og i takknemlighet til finneren, bestemte husfaren og frua seg for å oppkalle kalven etter henne!
Du lurer kanskje på om hvordan det gikk videre med kalven Ragni? Joda. Kalven Ragni har blitt stor og flott, og som ”sjefsku” i fjøset, har hun satt seg i respekt hos de andre kyrene.
Snipp, snapp, snute. Så var eventyret om hvordan Ragni fikk oppkalt ei ku etter seg, ute.
:)
Ragni og familien var på sin årlige sommerferie, og som familien Bentsen ofte gjorde på sin årlige sommerferiebiltur, kjørte de innom slektninger som befant seg på veien. Bentsen hadde nå kommet til Trønderlandet for å besøke Fru Bentsens bror og familie. Familien bodde langt, ja lengre enn langt, inne i de store trønderskogene, og det føltes som en evighet å bare komme seg fra hovedveien og til gården. Omsider var familien Bentsen endelig fremme, og alle var slått av beundring for gården var både stor og vakker.
Etter et godt middagsmåltid måtte faren i huset ut for å jobbe. Ei gravid kvige fra flokken hadde nemlig vært borte i noen dager, og hadde nå kommet tilbake, men uten kalven! Husfaren sa at kviga sikkert hadde kalva i skogen for å holde kalven for seg selv, men uten at kalven fikk nok mat og varme ville den nok ikke overleve natta. Som en handlekraftig husfar han var, samla han sammen folket for å gå manngard. Ragni meldte seg frivillig til å bli med på leteaksjonen, og tenkte i sitt stille sinn ”Å tenk så flott om jeg kunne ha funnet kalven da!”.
Men hennes tvil var større enn håpet, og hun tenkte ikke mer på dette.
Folket stilte seg på rekke og begynte å finkjemme skogen. Etter en times tid var det fremdeles ingen spor etter kalven, og husbonden begynte å bli nervøs for at den ikke skulle dukke opp før mørket kom sigende. Mannskapet fortsatte å leite.
Etter hvert kom de til et område med mye kratt, og Ragni stoppet litt opp, og gikk nærmere..og enda litt nærmere. Plutselig møtte hun et uskyldig og rolig blikk. To store, svarte øyne stirret på henne fra buskaset, og Ragni ble så overasket at hun nesten holdt på å glemme å si ifra at de andre måtte stoppe! Gleden var stor og husfolket gikk lykkelige hjemover, og i takknemlighet til finneren, bestemte husfaren og frua seg for å oppkalle kalven etter henne!
Du lurer kanskje på om hvordan det gikk videre med kalven Ragni? Joda. Kalven Ragni har blitt stor og flott, og som ”sjefsku” i fjøset, har hun satt seg i respekt hos de andre kyrene.
Snipp, snapp, snute. Så var eventyret om hvordan Ragni fikk oppkalt ei ku etter seg, ute.
:)
6 kommentarer:
nååååh! så koselig!!! :D
;) Du e no morsom da!
- Alltid interessante , morsomme og Ragniaktige innlegg - finner man på blog'en din!
FANTASTICO!
En nøtt til dere som kommenterer her: Hvorfor i alle dager er det så fristende å kalle meg "Freddy Fisk" eller "Freddy Frosk"?
- skulle gjerne hatt en historie, eller skal jeg bare dikte opp noe montro :/ hmmm!
Utrolig kult! :)
Yeah:D
Fredy: har ingen gode svar på det desværre. Det er vel rett og slett på grunn av manglende kreativitet. Det rimer ivertfall! Om du klarer å finne et kallenavn til meg (som rimer på Ragni), og som faktisk er et ordentlig navn/ord, da er du god!
Kjenner at "Ragni Pagni" er modent for utskifting snart.
Lo godt av den historien=)
Legg inn en kommentar