Kjøleskaps poesi

Kreativiteten spirer som aldri før!

Ragni har fått seg kjøleskapsmagneter.

...Trenger jeg å si no mer?

:)

Å ha bursdag, det er gøy det!

I går hadde jeg bursdag.
Bursdager er gøy, for da kan man ha bursdagsparty og henge med alle mulige slags folk

på en gang!, også får man ofte mange flotte bursdagsgaver

som for eksempel hjemmestrikka tøfler (takk farmor! de varmet:), eller kjøleskapsmagneter!

Å ha bursdag, det er gøy det!:)

Anbefales på det sterkeste!

Ragni for ca. 19 år siden

Ragni for ca. 1 uke siden.

Våren kommer!

Få ting kan sammenlignes med en avslappende tur i Guds frie natur, og spesielt på en vakker solskinnsdag!

Natur som er i ferd med å våkne til live etter en lang vinter.

Trekkfuglene har kommet hjem, og noen venner har lagt ut på padletur


For å få maksimalt ut av turopplevelsen, gjelder det å finne en god sitteplass, trekke inn
den friske vårlufta, nyte synet av vakker natur, dra Ipod`n ut av øret, lytte til stillheten og
freden som preger alt..




og sitte å nyte at varmen stryker deg på kinnet, til sola sakte går ned bak fjellet.


Livet er virkelig hærlig i slike stunder. Takk Gud for alt det flotte du har skapt!




(Ps.Bildene ble riktig nok tatt for en uke siden, da det ikke lå en meter med snø utfor døra, men jeg velger å tro at det ikke tar lange tiden før det blir andre boller i gården...for å si det sånn:)

Kua Ragni

På grunn av voldsom stor interesse blant mine kjære lesere (kremt, kremt) vil jeg nå fortelle historien om hvordan det endte med at ei trønder ku fikk sitt navn etter meg...:)

Ragni og familien var på sin årlige sommerferie, og som familien Bentsen ofte gjorde på sin årlige sommerferiebiltur, kjørte de innom slektninger som befant seg på veien. Bentsen hadde nå kommet til Trønderlandet for å besøke Fru Bentsens bror og familie. Familien bodde langt, ja lengre enn langt, inne i de store trønderskogene, og det føltes som en evighet å bare komme seg fra hovedveien og til gården. Omsider var familien Bentsen endelig fremme, og alle var slått av beundring for gården var både stor og vakker.
Etter et godt middagsmåltid måtte faren i huset ut for å jobbe. Ei gravid kvige fra flokken hadde nemlig vært borte i noen dager, og hadde nå kommet tilbake, men uten kalven! Husfaren sa at kviga sikkert hadde kalva i skogen for å holde kalven for seg selv, men uten at kalven fikk nok mat og varme ville den nok ikke overleve natta. Som en handlekraftig husfar han var, samla han sammen folket for å gå manngard. Ragni meldte seg frivillig til å bli med på leteaksjonen, og tenkte i sitt stille sinn ”Å tenk så flott om jeg kunne ha funnet kalven da!”.
Men hennes tvil var større enn håpet, og hun tenkte ikke mer på dette.
Folket stilte seg på rekke og begynte å finkjemme skogen. Etter en times tid var det fremdeles ingen spor etter kalven, og husbonden begynte å bli nervøs for at den ikke skulle dukke opp før mørket kom sigende. Mannskapet fortsatte å leite.
Etter hvert kom de til et område med mye kratt, og Ragni stoppet litt opp, og gikk nærmere..og enda litt nærmere. Plutselig møtte hun et uskyldig og rolig blikk. To store, svarte øyne stirret på henne fra buskaset, og Ragni ble så overasket at hun nesten holdt på å glemme å si ifra at de andre måtte stoppe! Gleden var stor og husfolket gikk lykkelige hjemover, og i takknemlighet til finneren, bestemte husfaren og frua seg for å oppkalle kalven etter henne!

Du lurer kanskje på om hvordan det gikk videre med kalven Ragni? Joda. Kalven Ragni har blitt stor og flott, og som ”sjefsku” i fjøset, har hun satt seg i respekt hos de andre kyrene.

Snipp, snapp, snute. Så var eventyret om hvordan Ragni fikk oppkalt ei ku etter seg, ute.
:)

Sisten!

Pluttselig og heilt uforberedt fikk jeg sisten. Her er reglene:

Hver spiller starter med å skrive seks rare ting om seg selv. bloggere som blir "tatt" må skrive seks ting om seg selv i sin egen blogg, i tillegg til å angi reglene for spillet. til slutt velger spilleren seks nye bloggere som "har den", og lister navnene deres. etter det er gjort, skriver han eller hun en kommentar på bloggene til hver av dem, for å la dem vite at de har blitt "tatt", og at de må lese bloggen til den som tok dem for mer informasjon.

Here we go:

1. Noe som gir meg noija er tannkrus/børster som er full av størknet tannkrem. Ekkelt! Derfor må jeg alltid riste godt av tannbørsten og glasset etter bruk.

2. Hver kveld før jeg legger meg må jeg alltid dobbelt eller trippelsjekke om vekkerklokka er stilt riktig, selv om jeg vet at jeg nettopp gjorde det.

3. Jeg er, og har alltid vært allergisk mot rot! Klarer ikke å tenke klart når omgivelsene ikke er ryddige. Derfor må jeg alltid rydde før jeg setter meg ned. Når det er ryddig føler jeg med en gang at jeg har gjenvunnet litt av den kontrollen jeg tidligere følte at jeg manglet.

4. Når det kommer til busser, har jeg en fantastisk evne til å stille meg opp på feil busstopp, eller se feil på busstidene. Dette gjelder først og fremst i litt større byer. Erfarte det første gang i Trondheim da jeg skulle ta buss første jobbdagen min, og kom 20 minutter forseint....:/

5. Ofte faller jeg ut av min egen samtale. Stadig vekk kommer jeg på ting jeg må huske, og gjerne mens jeg er midt i en samtale ol. Da blir jeg skikkelig ukonsentrert, sporer lett av, og pluttselig glemmer av hva jeg holdt på å si.

6. Det finnes i Norges land (i Trønderland faktisk) ei KU som er oppkalt etter meg:) Vældi stolt av d! En vakker, solskinnshistorie. Skal med glede fortelle den til de spesielt interesserte:)

OK , jeg velger: Janne, Birte, Freddy, Joacim, Anne Guro og Ivan

Dere har SISTEN!

Bowling

I dag dro jeg, Birte (min hybelkompis ), våre amerikanske venner, og en haug med tyskere for å bowle. Det tok meg sånn ca to minutter før jeg skjønte at dette muligens ikke er akurat det jeg er skapt for. Det er greit nok at man skal sikte på kjeglene, og følge pilene på bakken, men det er lettere sagt enn gjort! I slike anledninger kan det være greit å finne noe å skylle på. Denne gangen ble de glatte skoene mitt valg:) Bowling er definitivt ikke helt min ting nei. Likevel kan det derimot være ganske underholdende å se på de som virkelig er gode, spesielt om de er så konkeranseinstilt at spenningen er til å ta og føle på. Spenningen kan faktisk føre til så høyt lydnivå at en suger til seg all oppmerksomheten som finnes i en radius av 100 meter. Engasjementet var til stede ja, men det må sies at jentene var de store bidragsyterne på dette punkt!